En god gjenganger

En god gjenganger

 

The Matrix, og den påfølgende serien som oppstod rundt filmen er fortsatt severdige, selv om billedkvalitet og dataanimering har utviklet seg siden denne sci-fi filmen imponerte et stort publikum i 1999.

Filmen la grunnlaget for et ganske stor
t franchise av forskjellige kulturprodukter som fulgte i vaken av suksessen. Det kom to helaftens spillefilmer, noe som mange kjenner til, men også tegneseriehefter, animasjonsfilmer og spill.

Filmen er noe for bredden, så vel som for fiffen når det kommer til kultur, og den er tungt lastet med filosofiske og politiske spørsmål. Mange kan lese inn hva de ønsker i historien som fortelles, og man kan referere inn både marxistisk teori, gresk filosofi, så vel som kristen teologi i det som framstilles på skjermen. Man kan bare rose forfatterne med at de har klart å skape en story, som trekker på så mange gamle og populære elementer, som så mange kan relatere seg til, samtidig som de har klart å skape et univers, som er til de grader originalt og logisk i seg selv, med en historie som er drivende og spennende.

Stjernespekket besetning

I tillegg til at manuskriptet, i alle fall for den første filmen, var et solid stykke arbeid, har filmen også med seg en gruppe av meget gode skuespilleren, som bringer denne parallelle verden til liv. Ved siden av Keanu Reeves i hovedrollen som frelseren Neo, finner man Laurence Fishburne og Carrie-Anne Moss.

Ikke bare skuespillet er topp. Matrix er en film som i stor grad blir båret frem av spesialeffekter og meget god data-animasjon. Estetikken i det som blir vist med de enkle virkemidlene som den gang var toppen av det man kunne få til innen film, er fortsatt imponerende.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *